Når sønnen er lokomotivet – og regnet blir en venn
- Marianne S. Larsen

- 5. juli
- 2 min lesing
Det regnet. Ikke sånn smådrypp man kan overse, men ekte regn – det som gjør klærne våte, og steinene glatte. Likevel sto vi der. På toppen. Jeg og sønnen min. Slitne, gjennomvåte og glade.
Han var lokomotivet. Jeg pustet og peste bak – og tenkte: er dette god trening, eller bare galskap?
Bevegelse og bånd
Fjellturer er for meg mer enn trening. Det er terapi. Kroppen får jobbe. Tankene får plass. Hjertet får kjenne på mestring og samhold. Og i dag – i regnet – kjente jeg også på takknemlighet.
For det er i de øyeblikkene, hvor vi ikke kan skjule oss bak skjerm eller komfort, at ekte kontakt oppstår. Når man deler en bratt bakke og noen gode (og dårlige!) vitser på vei opp.
Stressmestring starter i naturen
Som terapeut møter jeg mange som søker ro, balanse og retning. Ofte starter det med en samtale. Men noen ganger starter det med et skritt. Ut døra. Opp en bakke. I regn eller sol.
Naturen regulerer nervesystemet. Den hjelper oss å finne tilbake til oss selv. Og det trenger ikke være spektakulært. En liten tur. En kort pause. En stund med stillhet.
Når du ikke orker – gå likevel
Vi hadde ikke tenkt å gå. Været var dårlig. Sofaen fristet. Men jeg er glad vi trosset det. For det er ofte da man får de sterkeste opplevelsene – både fysisk og mentalt.
Så, neste gang hodet sier “nei”, lytt heller til kroppen. Kanskje den lengter etter å komme i gang?
Vil du ha hjelp til å finne balansen?
Jeg tilbyr samtaler, massasje og veiledning – både i Hemsedal og Sandvika. Du kan også lære mer om hvordan natur og pust påvirker stressnivået i kroppen.







Kommentarer